1.
1.
Min gode venn, Odne, er en handlingens mann, uten tomme ord, og da vi var sammen i Dublin sist høst, la han fram et forslag om en MC tur
på nyåret. Riktig nok var det tanker om en lengre tur enn fra Roses på Costa Brava (Spania) til Albir på Costa Blanca, men all den tid han ikke helt har pensjonert seg, så var tid en faktor som spilte inn, og begrenset ferdens omfang.
Odne hadde en lang ferd fra Norge før vi møttes i Roses, med Color Line til Kiel, på to hjul i regn og kulde fra Kiel til Hamburg, med "biltoget til Narbonne og på to hjul i kraftig sidevind på A-7 og fram til campingplassen JoncarMar i Roses den 20. feb. (Rød flekk på kartet) Jeg hadde ankommet sørfra og leiet en bungalow der dagen før. Min ferd nordover var en ren transport etappe på A-7, hvor jeg gjorde en overnatting på campingplassen i Vilanova La Gertru (rett sør om Barcelona) etter drøye 500km. Plassen, "Vilanova Park" kasserte €22,30 for MC'n, meg, telt, sovepose og luftmandrass, og kvelden var kaldt... bare 3-4 grader. Jeg var sliten i ræva og hadde trange øyne, men litt etter 2100 sto mitt lille telt der med madrassen oppblåst og posen rullet ut. Det ble et veritabelt helvete å buksere mine 105kg inn i det lille enmanns teltet og ned i posen. Da jeg også etter mye strev hadde maktet å trekke opp glidelåsen meldte posefobien seg... jeg var blitt en diger kokong!... jeg hadde lagt meg selv i ei tvangstrøye.... og den helvetes glidelåsen!
Odne hadde en lang ferd fra Norge før vi møttes i Roses, med Color Line til Kiel, på to hjul i regn og kulde fra Kiel til Hamburg, med "biltoget til Narbonne og på to hjul i kraftig sidevind på A-7 og fram til campingplassen JoncarMar i Roses den 20. feb. (Rød flekk på kartet) Jeg hadde ankommet sørfra og leiet en bungalow der dagen før. Min ferd nordover var en ren transport etappe på A-7, hvor jeg gjorde en overnatting på campingplassen i Vilanova La Gertru (rett sør om Barcelona) etter drøye 500km. Plassen, "Vilanova Park" kasserte €22,30 for MC'n, meg, telt, sovepose og luftmandrass, og kvelden var kaldt... bare 3-4 grader. Jeg var sliten i ræva og hadde trange øyne, men litt etter 2100 sto mitt lille telt der med madrassen oppblåst og posen rullet ut. Det ble et veritabelt helvete å buksere mine 105kg inn i det lille enmanns teltet og ned i posen. Da jeg også etter mye strev hadde maktet å trekke opp glidelåsen meldte posefobien seg... jeg var blitt en diger kokong!... jeg hadde lagt meg selv i ei tvangstrøye.... og den helvetes glidelåsen!
Da jeg etter en svett kamp maktet å sprenge fandenskapet som opprinnelig ble oppfunnet av symaskin konstruktøren, Elias Howe, i 1851, kom et kraftig smell etterfulgt av en langtrukken fise lyd. Hvorfor madrassen valgte å opphøre å være luftmadrass vil jeg avstå fra å fundereover, men all luft jeg med øresus hadde peset inn, feis ut, og jeg befant meg på et stenet, knudrete underlag. På en sprengt luftmadrass i
en pygme sovepose med sprengt glidelås... og det var kaldt... et helvete! Etter en lang svett kamp inne i
pygme teltet, maktet jeg å kle på meg det jeg hadde av klær, innklusive skinnbukse og jakke og hodet pakket inn i et stort hånkle med hjelp av et skjerf. Det var nesten midnatt, etter ei kvart flaske brandy, at jeg utmattet sovnet hen, tross torturerende stener som nådeløsttrykket på min corpus fra plassen jeg hadde betalt €22,30 for. Det ble en helvetes natt, som alderens gryende sløvsinn aldri vil være istand til å viske ut
en pygme sovepose med sprengt glidelås... og det var kaldt... et helvete! Etter en lang svett kamp inne i
pygme teltet, maktet jeg å kle på meg det jeg hadde av klær, innklusive skinnbukse og jakke og hodet pakket inn i et stort hånkle med hjelp av et skjerf. Det var nesten midnatt, etter ei kvart flaske brandy, at jeg utmattet sovnet hen, tross torturerende stener som nådeløsttrykket på min corpus fra plassen jeg hadde betalt €22,30 for. Det ble en helvetes natt, som alderens gryende sløvsinn aldri vil være istand til å viske ut
Hva fean har
en overvktig
pensjonist i et jævla telt å
gjør'ra!? Hæ?
en overvktig
pensjonist i et jævla telt å
gjør'ra!? Hæ?
av min hukommelse. Kort før klokken seks, i grålysningen skrek helekroppen om nåde, og etter mye strev, fikk jeg krafset meg ut av teltet og halt meg opp i ustø vertikal posisjon. Et sant helvete! Etter en stolprende runde på stive bein kom jeg langsomt i kjørbar form, og satt kurs for Roses som lå der ca. 250km lenger oppe på kysten. Telt, eksplodert madrass og tvangstrøya med sprengt glidelås forlot jeg der i suveren triumf. Det var mitt siste telt opphold! Garantert! Aldri mer!
Ferden nordover mot Roses ble en ren transport etappe i strålende vær og med GPS'n koblet inn gikk selv ferden gjennom den hysteriske trafikken i Barcelona uten problemer av noen art. Nord om Barcelona gikk turen videre på A-7, som med kjøreforbud for trailere , ga en rask og behagelig ferd. ved lunch tid var jeg sjekket inn i vår topp utrustede bungalow til € 46,50 per natt for to personer. Praktisk talt samme pris som jeg frøs ræva av meg for natten før. Et helvete!
Roses har jeg besøkt med mitt mobile hjem ved et par anledninger tidligere. Det er vel den eldste byen i Catalonien, med flotte strender og mye historie. Byen har noe rundt 15.000 innbyggere, som mangedobles på sommeren. Til tross for turismen er det dog fortsatt en betydelig tråler flåte og aktive små tradisjonelle fiskebåter, som gjør at byen fortsatt har noe av sitt opprinnelige preg. Mot nord tårner Pyreneene seg med snø til langt ut på sommeren. Roses kan absolutt anbefales som reisemål, men vinteren er kald. De hadde snø og minusgrader uken før vi ankom i februar! Omfattende informasjon om Roses finner du HER.
Roses har jeg besøkt med mitt mobile hjem ved et par anledninger tidligere. Det er vel den eldste byen i Catalonien, med flotte strender og mye historie. Byen har noe rundt 15.000 innbyggere, som mangedobles på sommeren. Til tross for turismen er det dog fortsatt en betydelig tråler flåte og aktive små tradisjonelle fiskebåter, som gjør at byen fortsatt har noe av sitt opprinnelige preg. Mot nord tårner Pyreneene seg med snø til langt ut på sommeren. Roses kan absolutt anbefales som reisemål, men vinteren er kald. De hadde snø og minusgrader uken før vi ankom i februar! Omfattende informasjon om Roses finner du HER.
Vårt første mål på ferden var Figueres ( ), som ligger strakt vestover fra Roses, og hvor Salvadore Dali museet befinner seg. Jeg hadde besøkt musèet for endel år tilbake, og jeg
mente å kjenne veien, men gikk innom JoncarMar resepsjonen og ba om en beskrivelse av veien dit hen... for å understøtte min vage erindring. -"Bare kjør rett fram til Figueres" sa den blide unge damen, "og i Figueres tar du til høyre.." Det er skiltet hele veien, la hun til, og tegnet raskt opp den kjøre anvisningen som jeg har lagt inn et bilde av ute til høyre. :-) Fornøyelig! :-)
Den eneste fordel jeg opplevet underveis, ved å være eldre enn Odne var, at jeg fikk billigere adgang til Dali musèet.
I resepsjonen fikk jeg en kjøre anvisning fra Roses til Dali musèet. :-)
Vi (jeg?) fomlet litt med å finne fram til surealistens musèum, men min haltende spansk bragte oss dit hen. Ikke til å ungå var det, at vår avdøde felles venn, dadaisten, Tristan Gyldenløwe Vindtorn, var i tankene da vi etter mange unødige skritt til sist fant musèets inngang. (Kjell-Erik, som vi av gammel vane, tross navn endringer og iherdige protester fra kunstneren selv, alltid tiltalte han med. (Noe han alltid forsøkte å rette på med indignerte, -"Tristan... Tristan!" :-) (R.I.P. Kjell-Erik!)
En blid Odne ved
musèet, da vi for
annen gang trodde
vi hadde funnet
inngangen..... -" Ja,
her er vi da!... etter
mye tråkking!"
Men det var vi ikke!
musèet, da vi for
annen gang trodde
vi hadde funnet
inngangen..... -" Ja,
her er vi da!... etter
mye tråkking!"
Men det var vi ikke!
Et klikk på Dali bildet til venstre vil bringe deg til en utmerket presentasjon av kunstnerens liv og produksjon.
Et klikk på selvportrettet eller skissen av Piccasso, åpner en side med større format, samt noen andre fenomenale arbeider av den store kunstneren.
å slenge ræva ned ved siden av en særs blid klovn (han til høyre) Der var det også naturlig å leske tørr strupe, og da jeg kastet et blikk inn i restauranten, så jeg vitterlig et gjenferd av Marx, som jeg rakk å knipse før han forsvant i interiøret. Men etter nærmere studie av bildet er det mest sannsynlig at der er Odne som speiles i vinduet under en stille bønn til St. Christopher, om god ferd videre... var det da ikke for det, at pilsen mangler. Hmmmm....
Vårt neste mål var Tossa de Mar ( )
Under vår søken etter inngangen til Dali musèet fant jeg det uimotståelig
1
2
1
2
Over til "Tossa de Mar" og side 2. kommer du ved å trykke her:
.
Med "Chopper'n" fra Roses til Albir på nyåret 2012
Roses, Figueres og Dali