Untitled Page

MISFORSTÅELSER......

Ole og Berit kunne ikke få barn, så de bestemte seg for å skaffe seg en donor for å få til
en familieforøkelse. Dagen som donoren skulle komme på besøk, satt de og ventet på han
sammen på morningen, men han var tydligvis forsinket, og Ole som måtte på jobb sa, -'Jaja
jenta mi, nå må jeg dra på jobb... donoren er sikkert bare litt forsinket... du får sitte her
og vente litt til... han kommer sikkert snart.'

Berit satt så der alene og ventet på donoren... og en halvtime etter at Ole var dratt på jobb
inntraff følgende: En fotograf, som hadde fotografering av barn som sin spesialiet, var
tilfeldigvis i boligstrøket hvor Ole og Berit bodde, på jakt etter nytt oppdrag, og han ringte
på døren hos Berit, med håp om et oppdrag.

-'God dag frue!' sa fotografen blidt da Berit åpnet døren, 'Jeg kommer for å sp....'
-'Å... du trenger ikke å forklare noe,' sa Berit kjapt men forlegent, 'jeg har jo ventet på deg.'
-'Virkelig?', utbrøt fotografen, 'Det er jo flott... supert!... og... eh... barn er min spesialitet.'
-'Ja, det var jo akkurat det vi er ute etter da... så vær så god og kom inn... og sitt ned.'
Straks etter at de hadde satt seg i stuen, sa Berit litt forlegent, -'Hvor skal vi starte?'
-'Jeg starter vanligvis i badekaret, ' sa fotografen, 'og deretter foreslår jeg her på sofaen
og til slutt gjerne på sengen. Men svært ofte finner jeg forøvrig at stuegulvet gir de beste
og mest tilfredsstillende resultat, da det der er masse plass til å boltre seg, og hvor jeg kan
bevege meg og utstyret fritt fra alle vinkler.'
-'Badekaret... senga... og stuegulvet! ” tenkte Berit, '... ikke noe rart at Ole og jeg ikke
har fått til dette...' Til fotografen sa hun så, -”Kan de garantere... ah... et godt resultat?'
-'Jada, kjære frue, jeg er en proff i dette yrket, og dersom vi bruker mange forskjellige
stillinger og jeg skyter fra forskjellige vinkler... og de gir meg den tid jeg trenger, så tør
jeg garantere at de blir fornøyd.'
-'Å du store all verden... skyter fra forskjellige vinkler! ' tenkte Berit, men høyt sa hun,
med litt skjelv i stemmen, -'Og de har anledning til å ta dem all den tid de trenger her?'
-'Ja min kjære frue... i min jobb må man simpelthen gi seg god tid. Jeg skulle gjerne ha
gjort det kjapt, men da ville de med sikkerhet ikke blitt helt fornøyd med resultatet... og,
det er nettopp fornøyde kunder som gjør meg etterspurt. Å ta seg god tid i dette yrket, er
simpelthen alfa-omega dersom kunden skal bli fornøyd og resultatet skal bli topp.'
-'Jo... ja... jeg... hmmm... kjenner jo litt til nettopp det da,' mumlet Berit nærmest uhørlig.
Fotografen hentet på dette tidspunkt fram et album fra sin koffert, og viste fram noen
eksempler på bilder han hadde tatt av barn tidligere. -'Jeg lyktes spesielt godt med disse
tvillingene...' sa han og pekte på et bilde av to barn som satt på en grønn plen med et stort gult
bygg litt difust i bakgrunnen, '...og det til tross for at moren var svært vanskelig å ha med å
gjøre under hele oppdraget'.
-'Var hun vanskelig?', spurte Berit forundret.
-'Ja, det kan jeg huske som var det i dag! Hun var ikke fornøyd med bakgrunn og omgivelser
hjemme, og forlangte til slutt at oppdraget skulle utføres i Slottsparken! Hun ville ha slottet
i bakgrunn... og der stimlet det en masse skuelystende mennsker til for å se på oss selvsagt.'
-'Mennesker sto og så på? ' sa Berit med forferdelse i stemmen.
-'Jada... og det hele tok nesten 3 timer!... for moren ropte og skreik til meg hele tiden... jeg
klarte nesten ikke å konsentrere meg med all skrikingen hennes... og ikke minst belastningen
med alle tilskuerne! Og det verste var, at det dro mot kveld, og det begynte å mørkne, hvilket
gjorde at jeg måtte øke tempo.... for å bli ferdig før det ble svarte natten. Vel... jeg sto på og
gjorde mitt beste for å bli ferdig... men så inntraff det mest utrolige mot slutten. Et ekorn kom hoppende og forstyrret meg. Det begynte faktisk å gnage på utstyret mitt! Ja!...jeg er sikker
på at jeg måtte stoppe og jage det bort minst fem gangerinnen jeg klarte å avslutte oppdraget!...
en helt utrolig opplevelse.'
-'Næmmen jøss!' utbrøt Berit, 'Et ekorn... et ekorn gnagde på... gnagde på utstyret ditt?!'
-'Jada!... det er faktisk helt sant min kjære frue,' svarte fotografen, før han med et lite smil
la til, -”Vel angst for gnagende ekorn som forsinker det hele, det har vi jo ikke her da, men la
oss sette i gang straks jeg har fått fram stativet og montert utstyret!'
-'Stativet!?... montert utstyret!?' utbrøt Berit med en viss forferdelse i stemmen.
-'Å ja min kjære frue… mitt Canon utstyr er alt for tungt til å bruke uten at det er montert
på et dertil hørende stabilt stativ... for å bevege det rundt og bringe det i posisjon med bare
hånden vil ikke gi det resultat som forventes av meg... nei min kjære frue....
det er proff utstyret jeg jeg stiller med... og det
må ha støtte når det anvendes ja!'