Andre reiser finner du
6.
6.
Med "Chopper'n" fra Roses til Albir på nyåret 2012
Fra Peniscola til Albir
Vårt hostal
.
under "chopper" emblemet
Takk for besøket!
Vår ferd fra Peniscola, videre mot Albir, ble delvis en "transportetappe", ved at vi kjørte AP-7 sørover til kort etter Sagunto, hvor den nye A-7 stikker inn i landet etter Valencia. Den er avgiftsfri, men det var ikke vårt
primære motiv, men derimot å få med oss litt mer av fjellheimen og mandel blomstring -tror jeg eller var det for å knipe på reisekassa, Odne? :-) Nei, veien byr på mye variert og vakker natur er er en fin kurverik vei med storslagen natur og et meget bra veidekke... og mye
mandler.
mandler.
Det er bare å beklage at det ikke er mulig å formidle angene fra
mandel
blomstene,
som her på
dette bildet.
Uansett, det ligger den
store forskjell
mellom MC og bil når du
mandel
blomstene,
som her på
dette bildet.
Uansett, det ligger den
store forskjell
mellom MC og bil når du
beveger deg i slikt blomster hav; luktesansen er med på turen. (Men når det er sagt... å kjøre MC hjemme i Friesland, hvor det spres gülle (ei blanding av piss og møkk fra ku og gris) fra et intensivt dyrehold, med en stank så jævlig, at hjernen griper inn og stopper ditt åndedrett. Og, det verste er, at problemet er
dukket opp i Spania enkelte steder også.... men til alt hell, ikke i dette området!
Storslagen natur med en super vei som slynger seg mellom uendelige mengder med mandeltrær i full blomst, hvor en stopp med MC skjelden byr på et problem. -"Er'e ikke femmenalt, Odne?" Han nikket, men blikket sa, -"Må'ru stoppe så inn i hælvete ofte?" He-he-he....
Jeg ga signal til økonomisjefen om at jeg stoppet, og da jeg steg av jernet sa han, -"Må du pisse nå igjen?" Jeg slo ikke lens, men slo ut med armene, med oppfordring om å skue tilbake mot dalføre hvor vi kom fra, og sa, som en mager og seig onkel av min mor, Olav, alltid sa -"Fagert er det!"
(Olav var fjellbonde, og under krigen hadde han og min far dratt over fjellet fra Gol til Fagernes, med to gamle sykler, for å hente to kilo smør. De hadde tråkket en halv time i motbakke, da min far, som den gang var kontor rotte, var ved å dø med lilla ansikt og 200 i puls, da Olav stoppet og gikk av sykkelen. Det var i en sving med flott utsyn mot dalen under dem, og fjellbonden slo ut med armene og sa, -" Fagert er det! " Min far var ikke i stand til hverke å svare, eller å se noe som helst annet, enn svarte prikker som danset på netthinnen,. Men han priste seg, i stille sinn, lykkelig over at Olav hadde lagt inn ei hvile pause. Da steg "geita" på skrævarokken igjen og tråkket videre. -"Jeg forsøkte å skrike at jeg måtte ha ei pause." fortalte min far, "men jeg fikk bare fram en svak, gurglene lyd." Han så ikke Olav igjen før ved Sanderstølen. hvor "skinn og bein" kom mot han fra Fagernes med smøret, og han passerte uten et ord. -"På veien tilbake klarte jeg å henge på med gubben," sa min far, "og han stoppet to ganger underveis. Hver gang sa han det samme -Fagert er det!- og det var det eneste han sa på turen!" Min mor hevdet senere, bestemt, at det var den opplevelsen som hadde fått min far til å forlate kontor jobben og gå tilbake til aktiv drift med lastebil og transport.)
Fagert er det!
(Olav var fjellbonde, og under krigen hadde han og min far dratt over fjellet fra Gol til Fagernes, med to gamle sykler, for å hente to kilo smør. De hadde tråkket en halv time i motbakke, da min far, som den gang var kontor rotte, var ved å dø med lilla ansikt og 200 i puls, da Olav stoppet og gikk av sykkelen. Det var i en sving med flott utsyn mot dalen under dem, og fjellbonden slo ut med armene og sa, -" Fagert er det! " Min far var ikke i stand til hverke å svare, eller å se noe som helst annet, enn svarte prikker som danset på netthinnen,. Men han priste seg, i stille sinn, lykkelig over at Olav hadde lagt inn ei hvile pause. Da steg "geita" på skrævarokken igjen og tråkket videre. -"Jeg forsøkte å skrike at jeg måtte ha ei pause." fortalte min far, "men jeg fikk bare fram en svak, gurglene lyd." Han så ikke Olav igjen før ved Sanderstølen. hvor "skinn og bein" kom mot han fra Fagernes med smøret, og han passerte uten et ord. -"På veien tilbake klarte jeg å henge på med gubben," sa min far, "og han stoppet to ganger underveis. Hver gang sa han det samme -Fagert er det!- og det var det eneste han sa på turen!" Min mor hevdet senere, bestemt, at det var den opplevelsen som hadde fått min far til å forlate kontor jobben og gå tilbake til aktiv drift med lastebil og transport.)
Fagert er det!
Mandel er botanisk en stenfrukt i familie med kirsebær, plommer og fersken, og Spania er fortsatt verdens nest største produsent, etter USA, som fikk sine første trær fra Spania, som ble plantet i California på midten av 1700 tallet. Den søte mandelen "prunus dulcis" kom vel først til den Iberiske halvøy med romerne, men det er nok først og fremst maurene som gjorde den omfattende beplantning. Andalucia er vel spanias største produsent av mandler og oliven, og på en
reise jeg gjorde der sammen med en spansk venn, en vår for noen år tilbake, så jeg hvite topper på et lavt fjelldrag nord om Cordova. Jeg pekte dit hen og sa til min venn, som kommer fra området, -"Der ligger det pinadø fortsatt snø på toppene Pepe!"
-"Nei," sa Pepe, "det er almendros som ble plantet av maurere som savnet blikket av snø på Atlas fjellene." Og hvem vet, om det ikke er sant... det så faktisk ut som om snøen lå på toppene. De aller fleste har selvsagt knasket mandler, både saltet og søtet, men hva med "Ajo Blanco"? En andalusisk kald suppe som er å anbefale for enhver som har en liten gourmet i ganen.!
-"Nei," sa Pepe, "det er almendros som ble plantet av maurere som savnet blikket av snø på Atlas fjellene." Og hvem vet, om det ikke er sant... det så faktisk ut som om snøen lå på toppene. De aller fleste har selvsagt knasket mandler, både saltet og søtet, men hva med "Ajo Blanco"? En andalusisk kald suppe som er å anbefale for enhver som har en liten gourmet i ganen.!
Vi begynne å nærme oss Albir. Fjellet som skimtes i det fjerne er fjellkjede "Bernia", med det høyeste partiet på ca. 1100m. Bernia skjermer Albir mot dritt vær fra øst-norøst. Vi hadde forøvrig en fenomenal middag sammen med lokale, musikalske fjellbønder der, en dag før Odne fløy hjem til Norge.
Naturen er en kunstner par excellence, men så har det jo tatt noen hundre år å skape denne skulpturen som en gang var et næringsrikt johannes-brød-tre. (Frøene i belgen har et høyt protein innhold, og malt sammen med korn, gir et mel til baking av et non plus ultra brød!)
En avstikker fra asfalten gir ikke bare tilgang til naturen "tett på", men også muligheten til å skremme livskiten av ensomme vandrere som tusler i egene tanker.Trærne i forgrunnen er kirsebær, som blomsrer en drøy måned senere en mandel. Oppe i skråningen blomstrer søtmandel.
Rosmarin, (romero på spansk) slafset oss på leggene over fjellet, i påvente av at Odne skulle kjøpe en lammelegg, eller to, og servere et av sine fenomenale måltider.... med god raud spansk vin attåt. Mmmmmm.... !
I Albir ble vi vartet opp med solid tysk husmannskost, "Grünkohl mit Pinkel", og der til vel temperert pils og husets egen krydder schnaps.
Med påståtte argus øyne forsøkte han å fastlegge hva fandenskapet besto av.... men dertil var kvelden skredet for langt.
Svinekjøtt, Grünkohl. Potet og Pinkel". Det var staselig for farende fant å komme til Albir med bunnskrapet reisekasse... og husets krydder schnaps ble bare bedre og.....
(Alt om "Grünkohl", Klikk på bildet.)
(Alt om "Grünkohl", Klikk på bildet.)
Det var en aldeles super tur på to hjul, med korte dags etapper, som lå mellom 150 og 200km.... dersom jeg ser bort fra min ferd fra Albir til Roses hvor odne og jeg møttes for å starte vår ferd. Veiene vi valgte, eller kom inn på ved ren tilfeldighet, var alle i utmerket forfatning.... som veier stort sett er over alt i Spania.
Jeg takker for turen, Odne, og ser fram til at vi får beholde humør og helse til å gjøre mange turer sammen i tiden som kommer. Saludos, Amigo!
Og, selvsagt, vår felles og store takk til vert-
innen som tok seg tid til å servere oss et realt
nord-tyskt måltid! (Tradisjonelt skal du veies
før og etter måltidet, men gudene sto oss bi,
og vi ungikk den pinlige belastning det hadde
vært for oss begge. :-)
Jeg takker for turen, Odne, og ser fram til at vi får beholde humør og helse til å gjøre mange turer sammen i tiden som kommer. Saludos, Amigo!
Og, selvsagt, vår felles og store takk til vert-
innen som tok seg tid til å servere oss et realt
nord-tyskt måltid! (Tradisjonelt skal du veies
før og etter måltidet, men gudene sto oss bi,
og vi ungikk den pinlige belastning det hadde
vært for oss begge. :-)
Området nord om Albir er et sant eldorado å kjøre, med mengder av små landsbyer, hvor av mange er uberørt av turismen som har frarøvet kysten sitt opprinnelige. Bildet ovenfor viser Parcent sett oven fra det høyeste punkt på CV-715 (Polop-Tarbena-Parcent), hvor veien begynner å slynge seg nedover.
øst
vest
Jæ gjør så
godt jæ kan.
Jæ'r en Penis-
cola mann...
godt jæ kan.
Jæ'r en Penis-
cola mann...